3.februar 2025. Tur til Ramnskarvatnan

Dro med sleden fra Sørlia og opp mot Ramnskarvatnan. Ronja var lederhund, Maia trakk i midten og gamle Mack sprang bakerst. Gaisi sprang løs sammen med oss. Parkerte sleden og slapp Ronja i søk i retning nordover. Gaisi gikk festet med kjettinglenke til Maia. Det er hovedsakelig av 2 grunner. Jeg vil at Gaisi slippes alene for å kunne utvikle et selvstendig søk etterhvert. Den andre mer viktige grunnen er at hun ville følge etter Ronja i søk, og dersom Ronja sprang fra henne risikerer jeg at Gaisi tuller seg bort og forsvinner for oss. Det er svært mange unghunder som er blitt borte for eierne sine på den måten. Nå i mørketida er det lyst i få timer, og da er en forsvinning enda mer alvorlig.

Ronja søker i store slag med god kontinuiet. Men uten å komme i fugl. Vi ser også svært lite rypespor. Etter en halvtime får Maia overta søkinga. Plutselig blir hun borte uten å melde seg. Vi går rundt og leter etter henne, har ikke med GPS. Plutselig flyr det opp en stegg i ei skråning med kaklende lyd. Da kommer Maia sigende frem. Som jeg antok hadde hun stått i stand.

Etter Maia får Gaisi springe løs. Hun springer med stor fart uten å vite hva rype er for noe. Bjørkekvister som stikker opp av snøen er veldig interessant. Hun napper de opp og springer med kvisten i kjeften.

Det er en sterk, iskald østlig vind. Snøen fyker på vindutsatte steder. Vi finner et lunt sted i ly for vinden. Jeg har en pose med bjørkepinner i sekken. Som underlag for disse finner jeg frosne bjørkestokker som jeg legger bjørkepinnene oppå. Snart brenner det lystig med en kaffekjel full av snø på toppen. Det er første gangen vi fyrer bål sammen med Gaisi.

Fra venstre: Mack, Ronja, Gaisi og Maia

Selv om det er kaldt så er Gaisi helt lydløs uten noe piping. Det setter jeg stor pris på. Jeg løsner henne fra kjettingen. Da springer hun selvstendig rundt i skogen. Lukter på spor, gnager på kvister og spiser harelort. Men hun passer på å ikke være lengre enn knapt 100 meter fra oss.

Drikker kaffe sammen med voksen hundene. Lytter til vinden som suser i trærne bak kollen som gir oss ly. Så spenner jeg trekkhundene for sleden, roper på Gaisi og starter hjemover.

8.januar. Vi har fått ny valp

Onsdag 8. januar var en begivenhetsrik dag for oss. Da hentet Rigmor og jeg SV Eldrivatnets Brave Mountain Queen på Evenes flyplass. Hun fylte 5 mnd for 3 dager siden. Det var Sigurd Nikolaisen i avlsrådet til NVK som gjorde meg oppmerksom på at det var blitt en ledig valp i det kullet. Han var informert om at jeg var ute etter en tispevalp av god

avstamning.

Her er vi akkurat begynt å kjøre vekk fra flyplassen med valpen vår, Gaisi.

Det var opprinnelig ingen ledige av de 2 tispene i kullet. Mountain Queen var egentlig bortbestilt til Morten Soltvedt. Men oppdretter kom i en situasjon hvor han måtte avvikle hundeholdet sitt. Morten overtok mora Kvasshøgdas Una istedenfor slik at valpen ble ledig.

Egentlig stod jeg på valpeliste hos Petter Kaald som har planlagt en meget spennende parring. Men jeg er i kritisk mangel på trekkhunder siden Mattis er død og Mack er pensjonist. Ved å skaffe en 5 mnd valp sparer jeg inn et år i forhold til å skaffe strihår fra Petter. Valpen vil være 18 mnd i mars 2026, og da kan jeg spenne henne foran slede.

Vi har ikke lyst å rope Brave Mountain Queen når vi kaller henne inn. Så vi har gjort Mountain om til hva mange samiske fjellnavn i Troms ender på: Gaisi. Det er hverdags navnet hennes.